1. |
skjøm
03:32
|
|||
|
gjøm mæ skjømming
bre drøm om mæ
trø inn og tøm
alt lys i rommet
sånn som dyran
går æ trygt nu
natta e mi borg
berge mæ fra lys og løkte
ingen finn mi sorg;
ho e lys
og stjel som sola
øyan – sjøl når de e lukka
ser æ hennes skinn
gjøm mæ skjømming
skjul og gløm at
lys va drømmen min
|
||||
2. |
kil
03:02
|
|||
|
blør ifra øret
kragen e krum
uviljen nøres
ordan e stum
danna og prektig
haka e høg
stolt og allmektig
unnse ditt søg
høre din vilje
vette at du
trør på mi tilje
ber dæ å snu
svette i panna
kvitskjorta på
safta e blanda
drikke og gå
ro fra mi kirke
fjorden ligg blank
ingen ska dirke
opp fortid som sank
ingen ska lirke fram
kvalmanes stank
|
||||
3. |
Lone
01:49
|
|||
|
vente i ei lone
elva stryk førbi
trufast som ei drone
vente på mi tid
vente i ei lone
strykan va så stri
mange år å sone
lona gjør mæ fri
øya i mi lone
klatre opp på dem
steina som ei trone
kvile i mitt hjem
vente i ei lone
nynne på en sang
fange inn din tone
bindes av min hang
vente i ei lone
kvile på et skjær
drømme om ei kone
dyppe mine tær
svømme i ei lone
fanga av ditt blikk
telle stein og klone
freden som æ fikk -
av å være nær dæ
angre at æ gikk
|
||||
4. |
våk
04:16
|
|||
|
nu sov æ aldri
lykken kvile
den tok pust
og drømma med
bakom dagen
ligg den stille
tett i arman dine
lov mæ aldri
svar på bønna
æ har ikke
lært å be
ønske bare dæ;
å vare
liv i arman mine
|
||||
5. |
vik
03:19
|
|||
|
det e ingen her
ingen som bær
jord over lik
nu ligg kroppen min her
i ei åpen grav
døde fra dæ
drukna av ordan
som rann over mæ
kom og begrav mæ nu
skjul mine spor
kle mæ i kvitt
spa ned alt som æ gjor
det e over nu
ingen som ser
kjærlighetshagen e bleik
det e ingen som går her nu
støttan står steilt
der alle blomstern va før
kom og begrav mæ nu
skjul alle spor
ikke legg rose
på uvigsla jord
all mi framtid her
va aldri der
kor dine hender e nær
du kan forme med leire nu
minnet om mæ
knus det
og blås bort alt støv
børst dine føtter
æ e ikke her
la ingen minna bi med
dit du fær
det som va det ska
aldri bi mer
regnet ska viske det bort
over mæ voks et eiketre
røtter ska gro
over alt det æ har gjort
vekk mæ når døden
har sunget sin sang
nu ska æ sove
nu kvile min hang
|
||||
6. |
sirkus
02:44
|
|||
|
livsglad gutt i livsglad vals
bær ei løkke rundt sin hals
ingen les vel blikket som
ligg gjømt under et sminka fjes
her går æ med dyster mine
gjømme mæ i hendern dine
djupt i hjertet e æ glad
men ingen høre klovnens smerte
han som flire, han som smile –
glede oss med dansan sine
mens vi tørke lattertåra
famle han som blind i mørket
visdom, kor har du gått hen
vil du følge mæ helt hjem
der kor klovna kvile trygt
der kor sorgen stilt har sovna –
der kor ingen drømme stygt
|
||||
7. |
hug
02:38
|
|||
8. |
lo
03:43
|
|||
|
plukke lo fra nån læsta
åran har gådd
eller trava som hesta –
æ har nok stådd
førr æ e ingen rytter
og æ har ingen hatt
men en ligganes skytter
i ei grav der æ datt
mitt våpen e tømt nu
hylsan bade æ i
de æ drepte e skrømt nu
som nomada i hi
plukke lo fra nån læsta
stoppe med nål
holl som ikke fann feste
kald
som hæla mot stål
|
||||
9. |
katla
02:30
|
|||
|
ingen kan nå mæ
æ e en stein
smelta i jorda
lutra og rein
djupt under skorpa
gløde æ rødt
ingen kan se mæ
døra på gløtt
ingen kan få mæ
æ e førr varm
barn som e brent
e herda og harm
flyt i min magma
øke mitt trøkk
ingen kan ense
barnet som søkk
ingen kan høre
buldring i stein
romling i lava
klapring i bein
ville du vøre
bei du førr sein
|
||||
10. |
dim
05:21
|
|||
|
smerte, smerte vik fra mæ
ingen gråt kan kvæle mæ
tunge tanke gå din vei
flykt som tåke over hei
mørke dag som stjel mi sikt
snart ser du ditt endelikt
snu ditt ansikt bort i skam
røm fra sau i ulveham
onde ord som strype mæ
kryp på buken bort fra mæ
ingen løgn kan binde det
som e gjømt bak bøyde kne
drømma, drømma kom igjen
før min tanke hit igjen
ri med mæ mot himmelrand
vi ska sette sorg i brann
|
||||
11. |
Thea
04:33
|
|||
|
under eika
djupt i jorda
kald som mold
e ordet mitt
lute villig
mine øya
granske gresset
med mitt blikk
at du så ka æ sa
va klart
men æ vil ikke si det
så æ går
og du glømme
alt æ gjor
førr å gjømme
mæ
sønn av jord
og du e himmel
våke over
tréet mitt
dømt tel å
alltid stå aleina
vokte over
det æ fikk
at du gikk når æ ba
va klart
det e ingen som bi her
så æ står
og du dømme
alt æ gjor
førr å temme
dæ
Thea
trer æ inn
tel dom?
|
||||
12. |
timid
04:14
|
|||
|
du ser æ står her aleina
æ va den einaste som
ville høre på dæ
når ingen andre brydde sæ
om det som
æ aldri si nåkka om
nu e det æ som bær steina
tel et udekka bord
og det e mange her som veit nå om
det som æ har en anelse om
allikevel e æ stum
ska æ si det som alle har skjønt
ska æ tie og lukke den veien æ kom
har du fått det du treng av mæ nu
vil du bære det med dæ dit ingen veit om
det som aldri bi funnet
vil ingen menneska se
så vi får gå her og førblindes
av det skarpe lyset som alle ser
men det e i mørket æ ber
nu lukke sola sitt øye
og æ går under mitt tak
så rope æ på dæ
og spør om du kan bygge huset
der æ ska bo –
så æ igjen kan få ro
ska æ si det som alle har skjønt
ska æ tie og lukke den veien æ kom
har du fått det du treng av mæ nu
vil du bære det med dæ dit ingen veit om
|
||||
If you like Halsok, you may also like: